Australian shepherd

Australian Sheperd ble opprinnelig brukt som gjeter- og vokterhund, og kan fortsatt brukes som dette. Rasen er amerikansk, og har faktisk ingenting med Australia å gjøre, til tross for navnet.

Flott familiehund, men først og fremst brukshund

Allsidig, lojal, vennlig, hengiven, årvåken, sosial og livlig er alle ord som beskriver oss Australia shepherds. Disse egenskapene gjør at vi også passer utmerket som familiehunder, selv om vi først og fremst er brukshunder.

«Aussier» kan også oppnå gode resultater i konkurranser, som for eksempel agility og lydighet.

Vi holder oss «alltid» i nærheten av eierne, og har derfor av mange fått kallenavnet «borrelåshunden».

Sterke instinkter og mye personlighet

Australian shepherd-hunder passer også som vakthunder fordi vi alltid sier i fra når det kommer fremmede. Vi er imidlertid ikke gneldrebikkjer som bjeffer på alt og alle. «Aussien» skal ikke være aggressiv eller nervøs.

Selv om alle ovennevnte egenskaper er positive, bør det bemerkes at vi kan være noe krevende. Vi er hunder med sterke instinkter og mye personlighet, og krever en konsekvent oppdragelse for å unngå destruktiv oppførsel. Vi kan være egenrådige og ta mye initiativ, noe eierne bør være oppmerksome på, slik at disse egenskapene kan utnyttes til en fordel.

Norsk Kennel Klub bemerker at det i Norden og USA er ulike avlsmål, noe som betyr at det er meget store variasjoner mellom linjene, både når det gjelder utseende og personlighet.

Man bør derfor gjøre grundig research, snakke med ulike oppdrettere og ikke minst møte ulike individer innenfor rasen slik at man ser hva dette innebærer i praksis.

Høyt aktivitetsnivå

Som de fleste andre gjeterhunder er Australian shepherds glade i både fysiske og mentale utfordringer.

Vi trenger mye aktivitet, både korte, lange og varierte turer. Gjerne i skog og mark, eller på fjellet. Mange av oss elsker også å bli utfordret gjennom deltakelse i ulike konkurranser, for eksempel agility eller lydighet.

Australsk shepherd har et sterkt vokterinstinkt

Som regel vil vi «Aussier» bjeffe kun når det er noe spesielt som skjer, for eksempel når det kommer fremmede, eller når vi oppdager noe mistenkelig/spennende, for eksempel et annet dyr. Unntaket er dersom vi ikke får nok stimuli – da kan vi bli destruktive og bjeffe mye.

Den beste medisinen mot uønsket bjeffing er å gi hunden nok fysisk og mental aktivitet.

En helt lydløs Australsk shepherd er uansett et urealistisk mål, da rasen er kjent for å ha et sterkt vokterinstinkt, med stemmen som et viktig verktøy.

Forholdsvis lite pelsstell

Vi krever ikke spesielt mye pelsstell, men noe må påregnes. Det holder som regel å børste gjennom pelsen ved jevne mellomrom, samt noe mer i røyteperiodene.

Veldig sunn rase

Australian shepherd er generelt en sunn og frisk rase, men noen tilstander/sykdommer kan likevel ramme oss.

Eksempler på dette er øyesykdommer og hofteldeddsdysplasi. Epilesi forekommer også i sjeldne tilfeller. Gjennomsnittlig forventet levetid er 10-13 år.

Tenker du å anskaffe deg en australsk shepherd?
Oppdrettere finner du her: https://www.askn.no/