Sealyham terrier

Sealyham terrieren, som for øvrig er en ganske sjelden rase i dag, ble opprinnelig avlet frem for å jakte dyr som oter, rev og grevling. Disse bruksområdene satte krav til både modighet og selvstendighet, egenskaper som fortsatt bor i oss.

I dag er vi dog primært kjærlige selskapshunder.

Terrierenes sofapotet?

Sealyham terriere har en velutviklet av/på-knapp, noe som betyr at vi er flinke på å veksle mellom avslapping og aktivitet (noen kaller oss «terrierenes sofapotet). Når vi er innedørs er vi rolige og bedagelige, men straks vi kommer ut våkner vi for alvor til liv.

Da vil vi være svært nysgjerrige og utforske det som utforskes kan. Selv om Sealyham terrieren ikke brukes til jakt lenger, bor det fortsatt jaktinstinkter i oss. Det vil du raskt oppdage når vi er på tur, ettersom vi har en tendens til å løpe etter andre dyr, hvis vi får muligheten.

«Sealier» er som nevnt selvstendige hunder, noe som også innebærer en viss grad av stahet. Denne staheten kan blant annet komme til syne når det skal trenes på å bli husren – det kan nemlig være en utfordring å få oss til å bli det.

Oppgaven er imidlertid ikke umulig, og med konsekvent og bestemt trening, vil en Sealyham respondere til slutt. Positiv forsterkning, altså bruk av ros, lek og godbiter, har god effekt på oss.

Hengivne overfor familien – reserverte mot fremmede

Vi er kjærlige og hengivne overfor eierne (familien vår), men vi er ganske så reserverte mot fremmede, noe som betyr at vi kan fungere som vakthunder. Når vi oppdager at noen kommer, vil vi bruke vårt høylytte og dype bjeff for å varsle.

Sealyham-er skal imidlertid ikke være gneldrebikkjer – med konsekvent trening er det mulig å lære oss opp til å være stille på kommando.

Vær forresten obs på at vi kan ha noen aggressive tendenser mot andre hunder.