Siberian husky

Siberian husky

Jeg er en mellomstor polarhund av typen spisshund, og har røtter som strekker seg mange hundre år tilbake i tid.

Mine forfedre ble i lang tid brukt som selskapsshunder og slede-hunder av Chukchi-befolkningen i øst-Sibir. Dette takket være deres vennlighet, robusthet, styrke og fart.

Senere ble forfedrene mine importert til Alaska, der rasen fortsatte å utvikle seg til det man i dag kjenner som Siberian husky.

Les også vår artikkel om Alaskan mamalute

Fremdeles har jeg mange av de samme egenskapene som forfedrene mine. Med andre ord tåler jeg et ekstremt klima (kulde er ikke noe problem) og utholdenheten er imponerende. Utadvendtheten, styrken, vennligheten og robustheten er også beholdt.

Siberian Husky beveger seg elegant og uanstrengt i terrenget. Dette skyldes blant annet at vi er avlet frem trekking, en aktivitet som stiller strenge krav til god bevegelighet. Vi skal ha en perfekt balanse mellom styrke, fart og utholdenhet.

Elsker flokken min

De fleste individer i rasen elsker folk av alle slag, inkludert barn, og trives best med flokken sin. Dette er en naturlig konsekvens av at huskyen alltid har levd tett på mennesker.

Noen individer kan riktignok være noe reservert overfor fremmede, men det tar sjeldent langt tid før vi godtar nye mennesker. Hvorvidt en «SH» er reservert eller rett og slett sky overfor nye mennesker, avhenger av både gener og oppvekst. Tidlig sosialisering vil som regel hjelpe på slik atferd.

Vaktinstinkt har jeg for øvrig ikke og viser dermed ingen utpreget vilje til å vokte/forsvare hus eller territorium. Faktisk har mennesker forsøkt å skarptrene oss, altså trene oss til å angripe på kommando, men denne treningen har ikke lyktes. Dette sier noe om at det ikke ligger i Siberian huskyens natur å angripe folk.

Siberian husky er selvstendig og litt sta

Overfor familien er huyskyen alltid kjærlig og lojal, men det er ikke nødvendigvis meg du enklest vinner førstepremien med i lydighetskonkurranser.

Selvstendighet og egenrådighet er nemlig to kjennetegn, så det kan være utfordrende å trene oss. Dette bør potensielle eiere være klar over før de vurderer en Siberian husky.

Du bør likevel gi meg oppgaver som jeg kan bryne meg på. Huskyer har som hunder flest godt utbytte av mentale og fysiske utfordringer, enten det er agility, sporarbeid, ettersøk eller jakt.

Passer ikke for alle

Selv om Siberian husky i utgangspunktet er brukshunder, kan jeg passe som familiehund så lenge jeg får utløp de store mengdene energi som bor i kroppen min.

Men det er likevel ikke til å legge skjul på at rasen ikke passer for alle.

Som en tommelfingerregel kan Siberian husky anbefales til eiere som har erfaring med hund fra før, og som ikke er redde for å sette tydelige grenser. Like viktig er det også at eierne er konsekvente i oppdragelsen av meg – huskyer er nemlig dyktige skuespillere som gjerne adlyder kommandoer på hundekurs, men som plutselig «glemmer» alt når de kommer hjem. Tro meg, jeg snakker av erfaring.

Med nok (og riktig) trening, kan jeg bli en fantastisk følgesvenn! Det viktigste man må huske på er uansett at jeg trenger masse sosial kontakt, kjærlighet og ikke minst store mengder fysisk aktivitet.

Mester på løping og trekking

Siberian Husky er ordentlige arbeidsjern og har høy kapasitet, spesielt når det gjelder løping. Det er blant annet årsaken til at mange har brukt oss til sledekjøring. Mang en Siberian Husky har fullført flere av verdens tøffeste hundeløp. Vi er rett og slett avlet frem for å løpe og trekke.

Det er derfor svært viktig at jeg får utløp for løpskraften og energien min, ellers kan jeg bli urolig og utvikle uønsket atferd.

Siberian husky er smarte hunder som behøver utfordringer som setter intelligensen på prøve. Selv om jeg i utgangspunktet er en utendørshund, kan jeg også sette pris på å tilbringe tid innendørs, sammen med familien min.

Sterke instinkter

På grunn av et sterkt jaktinstinkt er det viktig at jeg får utløp for energien på et trygt sted (alltid i bånd) fordi jeg har en tendens til å stikke av når jeg går løs. Når jeg først får ferten av noe løper jeg etter, enten det er et ekorn, hjort, sau eller katt. Du kan ikke nødvendigvis stole på at en Siberian husky kommer tilbake på kommando, selv om du har trent på dette i mange år.

Bør likevel få muligheten til å løpe fritt

Jeg blir mer enn gjerne med på løpeturer i naturen, men jeg bør også ha muligheten til å løpe og bevege meg fritt hjemme, for eksempel i en inngjerdet hage. Bare husk å lag gjerdene høye nok! Huskyer hopper gjerne høyere enn menneskene tror vi er i stand til. Jeg er også en eksepsjonelt dyktig graver, så ikke utelukk muligheten for at jeg kommer meg ut av hagen gjennom hull under gjerdet. 

Du kan som sagt bruke en Siberian Husky til mange ulike aktiviteter, som for eksempel agility, sporarbeid eller jakt. Den kraftige beinbygningen og generelle kraft betyr også at jeg gjerne bærer kløv eller trekker pulk/slede. Hvis man kun skal bruke én Siberian husky til trekking, anbefales det å skaffe en hannhund fordi tispene kan bli i minste laget. Uavhengig av kjønn, så er vi ikke spesielt store hunder, så hvis man vil ha en stor trekkhund, kan det være verdt å ta en nærmere titt på Alaskan mamalute eller Grønlandshund.

Lite bjeffing – en del uling

Joda, jeg har absolutt en sterk stemme boende i meg, men det er ikke sikkert at stemmen brukes slik du tror. Siberian husky er nemlig ingen «bjeffete» rase – og vi er slett ikke vakthunder. Hvis det kommer fremmede på besøk, kan jeg være stille som en mus.

Det jeg derimot gjør, er å ule. Ikke rart noen forveksler meg med en ulv, både i utseende og vokale egenskaper.

Ulingen er mest fremtredende når jeg kjeder meg, er trist (for eksempel fordi jeg er hjemme alene) eller når jeg er oppglødd fordi jeg skal på tur. Min tilbøyelighet til å ule, kombinert med mitt enorme aktivitetsbehov, gjør at jeg ikke passer spesielt godt som leilighetshund.

Hvis du har flere huskyer av samme type, kan du forvente et skikkelig hylekor til tider:

Sunn og frisk (lever lenge)

De fleste individer i rasen har svært god helse, noe som skyldes avl på funksjonalitet og ikke utseende.

Noen sykdommer/lidelser kan likevel oppstå, og i huskyens tilfelle er det først og fremst snakk om arvelige øyesykdommer, og hofteleddsdysplasi.

Siberian husky har en forventet levetid på 12-15 år.

PS: Som en ekte polarhund er jeg bygget for å tåle ekstreme kulde. Selv om temperaturen kryper ned mot 30-40 minus klarer jeg meg fint. Du trenger altså ikke å ta med en ekstra sovepose når jeg skal være med på telttur.

Forhold til andre dyr

For mange er det viktig at hunden går godt overens med andre dyr, og når det gjelder SH-en, kan jeg på generelt grunnlag si at rasen er vennlig mot andre hunder.

Dette avhenger imidlertid av sosialisering allerede fra valpestadiet.

Det kan imidlertid ikke garanteres at jeg alltid er like snille mot andre dyr, for husk at jeg stammer fra Sibir, der jeg levde under tøffe forhold – ofte med lite mat. Derfor utviklet jeg et sterkt jaktinstinkt, noe som i dag vises tydelig siden jeg gjerne jakter både ekorn, harer og katter.

Sistnevnte kan være en utfordring, men det finnes eksempler på huskyer som tolererer katter også, men da har disse individene gjerne vokst opp med kattene fra de var valper.

Mye røyting, men lettstelt pels

Det finnes individer med kort pels, og individer med lang pels.

Pelsen røyter mye. Det varierer dog når røytingen skjer – noen av oss røyter jevnlig gjennom hele året, mens andre røyter kun 1-2 ganger i året.

Til tross for omfattende røyting, er pelsen i seg selv lett å stelle. Det holder i massevis å børste gjennom pelsen ved jevne mellomrom. NB: jeg skal ikke klippes.