Golden Retriever

Golden retriever

Hvordan dette ble til har det versert mange teorier om. I 1952 ble det publisert en artikkel i det britiske bladet County Life, som ga menneskene et tydeligere bilde av opprinnelsen.

Det viste seg at hunderasen har sin opprinnelse fra grensetraktene mellom England og Skottland, en gang på 1800-tallet. Rasen ble til da en mann ved navn Sir Dudley Marjoribanks (Lord Tweedmouth) drev avl på gule retrievere og tweed-water spaniel-hunder, der deres avkom ble krysset med blodhund og irsk setter.

Målet med avlsarbeidet var å skape hunder med sterk apporteringsvilje, arbeidslyst og evne til samarbeid med mennesker. Resultatet ble altså det som i dag går under navnet «Golden retriever».

Golden retriever er i dag ekstremt populær over hele verden, og i Norge registreres det ca 1000 Golden retriever-valper i året.

Super familiehund

Mange velger denne rasen fordi de passer veldig godt som familiehund. De er glade i barn, og trives aller best når de får være med hele familien på aktivitetene deres.

Gir du de en god oppvekst og oppdragelse, får du en hund som er glad, tillitsfull, lydig, intelligent og rolig. De elsker å samarbeide med mennesker og er relativt enkel å trene. Derfor passer golden retrievere også godt for førstegangseiere.

Golden retrievere er veldig flinke til å tilpasse seg nye situasjoner og de har god selvtillit. Dette er noe av grunnen til at de kan passe godt både som terapihund, ledsagerhund og selskapshund. Generelt er «Golden» veldig avslappede hunder som sjeldent stresser. De skal hverken være aggressiv eller territorial.

De har også har meget god luktesans og kan brukes til både sporarbeid og jakt, for å nevne noe. Mange elsker også apportering og agility.

Derimot er de ikke utpreget selvstendig og trives derfor ikke så godt alene. Som regel ønsker de å være i kontakt med mennesker hele tiden.

De kan forresten tilpasse seg et liv i leilighet, men ikke glem at de trenger mye aktivitet for å ha det bra.

Det er generelt bedre å ha god plass å boltre seg på – det idelle stedet er derfor et hus med tilhørende hage.

Aktivitet

Som valp er de livlig og energisk, og kan gjerne leke hele dagen uten at de viser tegn til å være sliten. Når de blir eldre, og lærer hvor «av»-knappen befinner seg, roer de seg som regel ned. Men fortsatt vil en Golden retriever kreve daglige turer og mentale utfordringer for å oppleve glede og mestring i hverdagen.

Selv om de har et middels høyt aktivitetsnivå, og krever mindre aktivitet enn en Irsk setter, for eksempel, er arbeidskapasiteten høy. Det er imidlertid forskjeller innad i rasen, så spør gjerne oppdretter om aktivitetsbehov.

En lykkelig Golden retriever får regelmessige turer, både korte og lange, og får i tillegg rikelige doser med leking. De elsker også å bade, selv om det kan være nødvendig med litt tilvenning.

Hvis du synes de er en pen hund, men ikke er glad i fysisk aktivitet, passer du nok dårlig med en slik hunderase. Lever du et aktivt liv, og ønsker en firbent kompis, kan du og en golden retriever derimot være være en god match.

Ingen «bjeffete» rase

Golden retrievere har absolutt evnen til å bjeffe, men det er ikke en rase som er kjent for å lage mye lyd. De aller fleste bjeffer kun sporadisk, for eksempel når de vil ha eierens oppmerksomhet. Selv om Golden retrievere til en viss grad kan fungere som vaktbikkjer, er ikke dette en fremtredende egenskap.

Med riktig trening trenger du ikke å være bekymret for at du skal plage naboene dine med en golden retriever i huset eller leiligheten.

Hvor mye pelsarbeid kreves?

Noen sier at de røyter mye, og det er for så vidt sant. Men heldigvis trenger ikke den selvrensende pelsen timesvis med stell hver dag. Det holder å dra kammen gjennom pelsen noen dager i uken.

Generelt kan man si at de har et moderat behov for pelsstell.

Pelsen beskytter både mot kulde og varme. Det betyr at de tåler norske vintre godt, men de er ikke polarhunder. Det betyr at også de kan fryse, hvis temperaturen blir for lav.

Generelt friske hunder

Golden Retriever er generelt en sunn og frisk rase, uten mange helseproblemer.

Noen sykdommer/lidelser kan likevel oppstå, og de mest vanlige er hofteleddsdysplasi og øyesykdommen PRA.

De fleste lever mellom 10-14 år.

Noe å være klar over hvis du har lyst på en slik valp

Selv om mange innad i rasen har mange likhetstrekk, finnes det også store forskjeller. Dette fordi oppdrettere legger vekt på ulike mål under avl. Derfor er det viktig å snakke med oppdretteren om hvilke egenskaper akkurat den hunden du skaffer deg har.