Golden Retriever er en fantastisk familiehund, turpartner og om de trenes riktig er de også en ypperlig hverdags-hjelper for mange!

Golden retriever

Hvordan Golden retriever ble til finnes det mange teorier om. I 1952 ble det publisert en artikkel i det britiske bladet County Life, som ga oss et tydeligere bilde av opprinnelsen.

Denne hunderasen har sin opprinnelse fra grensetraktene mellom England og Skottland, en gang på slutten av 1800-tallet. Rasen ble til da en mann ved navn Sir Dudley Marjoribanks (Lord Tweedmouth) drev avl på gule retrievere og tweed-water spaniel-hunder, der deres avkom ble krysset med blodhund og irsk setter.

Målet med avlsarbeidet var å skape hunder med sterk apporteringsvilje, arbeidslyst og evne til samarbeid med mennesker. Resultatet ble altså det som i dag går under navnet «Golden retriever».

Rasen er i dag ekstremt populær over hele verden, og i Norge registreres det ca 1000 Golden retriever-valper i året.

Super familiehund med godt gemytt

Mange velger denne rasen fordi de passer veldig godt som familiehund. De er glade i barn, og trives aller best når de får være med hele familien på aktivitetene deres.

Gir du de en god oppvekst og oppdragelse, får du en hund som er glad, tillitsfull, lydig, intelligent og rolig. De elsker å samarbeide med mennesker og er relativt enkel å trene. Derfor passer denne rasen også godt for førstegangseiere.

De er veldig flinke til å tilpasse seg nye situasjoner og de har god selvtillit. Dette er noe av grunnen til at de kan passe godt både som terapihund, ledsagerhund og selskapshund. Generelt er «Golden» veldig avslappede hunder som sjeldent stresser. De skal hverken være aggressive eller territorial.

De har også fremragende luktesans og kan brukes til både sporarbeid og jakt, for å nevne noe. Mange elsker også apportering og agility.

Derimot er de ikke den mest selvstendige rasen og trives derfor ikke så godt alene. Som regel ønsker de å være i kontakt med mennesker hele tiden.

De kan fint tilpasse seg et liv i leilighet, men ikke glem at de trenger mye aktivitet for å ha det bra.

Det er generelt bedre å ha god plass å boltre seg på – det idelle stedet er derfor et hus med tilhørende hage. Spesielt om det finnes en plass i nærheten å bade, for denne rasen elsker å være i vannet.

Brukes ofte som støttehund og med god grunn

Golden Retrievere er en av de mest populære rasene for tjeneste- og støttearbeid, og med god grunn. Deres vennlige, utadvendte personlighet og naturlige instinkter gjør dem til en perfekt match for jobben.

En av de vanligste rollene de har er som terapihunder. De brukes ofte på sykehus, sykehjem og skoler for å gi trøst og støtte til pasienter og elever. Deres rolige og milde væremåte kan bidra til å redusere stress og angst, og deres vilje til å samhandle med mennesker i alle aldre og bakgrunner gjør dem ideelle for denne typen arbeid.

Rasen blir også ofte trent som førerhunder for blinde og synshemmede. De er naturlig lojale og har et sterk evne til å glede eierne sine, noe som gjør dem svært treningsegnede for rollen som førerhund. De kan hjelpe eierne sine med å navigere trygt gjennom offentlige rom og gi en følelse av sikkerhet og uavhengighet.

En annen viktig rolle de ofte har er som hørehunder for døve og hørselshemmede. De kan trenes opp til å varsle eierne sine om viktige lyder, som alarmer eller dørklokker, og gi følelsesmessig støtte likeså. Deres skarpe hørsel og evne til å lære og følge kommandoer gjør dem godt egnet for denne typen arbeid.

I tillegg til disse rollene brukes 'Goldens' også ofte som følelsesmessig støttedyr for personer med psykiske helseproblemer. De kan gi trøst og selskap til de som trenger det, og deres kjærlige natur og lekne personlighet kan bidra til å lindre symptomer på depresjon og angst.

Det er viktig å merke seg at trening av en støttehund krever betydelig mengder tid, innsats og ressurser. Eierne bør samarbeide med en anerkjent trener og organisasjon for å sikre at hunden deres blir riktig trent og sertifisert for den spesifikke rollen den skal utføre.

Alt i alt er Golden Retriever en utmerked støttehund på grunn av si vennnlige personlighet, lojalitet og treningsevne. De kan gi uvurderlig assistanse og selskap til personer med ulike behov, og deres innvirkning på eierne sine liv er ofte livsendrende.

Aktivitet

Som valp er de livlig og energisk, og kan gjerne leke hele dagen uten at de viser tegn til å være sliten. Når de blir eldre, og lærer hvor «av»-knappen befinner seg, roer de seg som regel ned. Rasen krever uansett daglige turer og hjernestimuli for å bli lykkelig.

Selv om de har et middels høyt aktivitetsnivå, og krever mindre aktivitet enn en Irsk setter, for eksempel, er arbeidskapasiteten høy. Det er imidlertid forskjeller innad i rasen, så spør gjerne oppdretter om aktivitetsbehov.

En lykkelig Golden retriever får regelmessige turer, både korte og lange, og får i tillegg rikelige doser med leking. De elsker også å bade, selv om det kan være nødvendig med litt tilvenning.

Hvis du synes de er en pen hund, men ikke er glad i fysisk aktivitet, passer du nok dårlig med en slik hunderase. Lever du et aktivt liv, og ønsker en firbent kompis, kan dere derimot være være en god match.

Ingen «bjeffete» rase

Rasen har absolutt evnen til å bjeffe, men det er ikke en rase som er kjent for å lage mye lyd. De aller fleste bjeffer kun sporadisk, for eksempel når de vil ha eierens oppmerksomhet. Selv om de til en viss grad kan fungere som vaktbikkjer, er ikke dette en fremtredende egenskap.

Med riktig trening trenger du ikke å være bekymret for at du skal plage naboene dine med denne krabaten i huset eller leiligheten.

Hvor mye pelsarbeid kreves?

Noen sier at de røyter mye, og det er for så vidt sant. Men heldigvis trenger ikke den selvrensende pelsen timesvis med stell hver dag. Det holder å dra kammen gjennom pelsen noen dager i uken. Pelsen er glatt og derfor blir den støv og skitt-avstøtende.

Generelt kan man si at de har et moderat behov for pelsstell.

Pelsen beskytter både mot kulde og varme. Det betyr at de tåler norske vintre godt, men de er ikke polarhunder. Det betyr at også de kan fryse, hvis temperaturen blir for lav.

Generelt friske hunder

Dette er en generelt en sunn og frisk rase, uten mange helseproblemer.

Noen sykdommer/lidelser kan likevel oppstå, og de mest vanlige er hofteleddsdysplasi og øyesykdommen PRA. Det er også viktig å forhøre seg med oppdretter om det er noen reell sjanse for andre arvelige sykdommer.

De fleste lever mellom 10-14 år.

Noe å være klar over hvis du har lyst på en slik valp

Selv om mange innad i rasen har mange likhetstrekk, finnes det også store forskjeller. Dette fordi oppdrettere legger vekt på ulike mål under avl. Derfor er det viktig å snakke med oppdretteren om hvilke egenskaper akkurat den hunden du skaffer deg har.