Pomeranian

Pomeranian

Dette er en liten spisshund som tilhører gruppen Tysk Spitz. Du har kanskje hørt om Keeshond, Grosspitz, Mittelspitz eller Kleinspitz?

Spesielt i USA er rasen veldig populær, men også her i Norden øker populariteten. Kanskje ikke så rart, fordi hunderasen er noen fascinerende skapninger. De er oppmerksomme, energiske, hengivne, livlige, intelligente, nysgjerrige og lekne hunder som vet hvordan de skal sjarmere menneskene.

Hengivenheten innebærer for øvrig at de mistrives hvis de overlates til seg selv over lang tid. Derfor må det ofte mye hjemme alene-trening til for at de ikke skal plages av separasjonsangst.

Dens populæritet er mye takket være utseende

En av grunnene til deres globale appell er deres søte utseende. Med sine fluffye pels, teddybjørnansikter og lille størrelse får rasen et søtt og bedårende utseende som gjør dem uimotståelige for mange. Deres uttrykksfulle øyne og glade personligheter bidrar også sterkt.

En annen faktor er deres tilpasningsevne. Rasen er godt egnet til en rekke livsstiler, enten de bor i en liten leilighet eller et stort familiehus. De er også flotte for familier med barn eller eldre voksne, da de er vennlige og sosiale hunder som liker å tilbringe tid med eierne sine. De opptrer også overasskende godt i en rekke hundesporter.

De siste årene har sosiale medier spilt en betydelig rolle i å fremme Pomeranianens popularitet globalt. Med søtt utseende og underholdende personlighet har rasen blitt stjerner på sosiale medier, med millioner av følgere på plattformer som Instagram og TikTok.

Kjendiser og influensere har også bidratt til rasens popularitet ved å vise frem sine elskede Pomeranianer på sosiale medier og i offentligheten. Berømte Pomeranian-eiere inkluderer Paris Hilton, Miranda Kerr og Boo, "verdens søteste hund", som hadde over 16 millioner Facebook-fans før hans død i 2019.

Totalt sett kan Pomeranianens globale popularitet tilskrives deres søte utseende, tilpasningsevne og fremtredende tilstedeværelse på sosiale medier og i offentligheten. Så lenge de fortsetter å fange hjertene til kjæledyrentusiaster over hele verden, vil Pomeranianen fortsette å være en elsket rase i årene som kommer.

Av den grunn er det også ekstra viktig å prate med en seriøs oppdretter. For at rasen skal holde seg frisk og sunn er det viktig å holde fokus på det som oppdretter.

Pomeranian er intelligente og har høy selvtillitt

Hvis du har møtt en slik hund tidligere, er sjansen stor for at du la merke til at de er selvsikre hunder. De viser ikke nødvendigvis mer respekt for hunder som er større enn seg selv. Med andre ord: ikke la deg lure av den beskjedne størrelsen.

Som nevnt er de meget hengivne overfor eierne sine, men overfor fremmede kan de være reserverte/skeptiske. Nettopp denne egenskapen gjør at rasen fungerer godt som vakthunder, uten at de av den grunn er aggressive eller nervøse.

De elsker for øvrig å lære nye ting og er ansett som ganske enkel å oppdra.

Selvfølgelig trenger de også turer for å trives, men du må ikke nødvendigvis ha den mest aktive livsstilen for å eie en hund av denne rasen. Agility er en fin måte å aktivsere en denne rasen på.

Rasen blir ofte oversett når det kommer til intelligens i hunde-verdenen, men ikke la deres lille størrelse lure deg. Disse små tassene er faktisk ganske intelligente og ivrige etter å lære nye ting. Faktisk blir Pomeranianere betraktet som en av de mest intelligente leketøyrasehundene, og de rangerer høyt i lydighet og agility-konkurranser. Deres intelligens gjør dem også utmerket til å lære triks og opptre i hundeshow. De lærer raskt og reagerer godt på positiv forsterkning, noe som gjør trening av en Pomeranian til en morsom og givende opplevelse.

I tillegg til deres treningsevner er Pomeranianere også kjent for deres problemløsningsferdigheter. De er nysgjerrige og liker å utforske omgivelsene sine, og de finner ofte ut hvordan de kan åpne dører eller finne veien ut av vanskelige situasjoner. Rasen er også flinke til å tilpasse seg omgivelsene sine, enten det er i en byleilighet eller et romslig landlig hjem. Deres intelligens og tilpasningsevne gjør dem til flotte følgesvenner for ulike livsstiler, fra enslige personer til familier med barn. Hvis du leter etter en liten hund med stor hjerne, kan en Pomeranian være det perfekte valget for deg.

Pratsom rase

Spisshunder generelt har et velutviklet stemmeapparat som er i stand til å produsere mye lyd. Og denne hunderasen er intet unntak – de vet absolutt hvordan de lager mye lyd! Men dette er ikke nødvendigvis negativt – dette er blant annet egenskapen som gjør at de passer som vakthunder. Kommer det en ukjent person i nærhheten av hjemmet? Du kan være rimelig sikker på at denne hunden vil varsle deg om det.

De færreste er imidlertid interesserte i å ha en hund som bjeffer hele tiden, så derfor er de avhengige av du allerede fra valpestadiet trener på når det er greit å bjeffe, og når det ikke er greit.

Er du konsekvent med denne treningen er det fullt mulig å få en Pomeranian til å bjeffe kun i enkelte situasjoner. Å få en helt lydløs hund er riktignok urealistisk.

De har mye pels og krever en del stell

Pelsstell er en essensiell del av hundeholdet hos denne rasen. Pomeranian har en tykk dobbel pels som krever regelmessig stell for å se sunn og skinnende ut. Pelsen deres består av et ytre lag av langt, rett hår og et tykt underlag av mykt, tett pels. Underlaget feller to ganger i året, så det er viktig å børste dem regelmessig for å unngå floker og sammenfiltret pels.

Børsting: Børsting av pels bør gjøres minst to ganger i uken for å opprettholde helsen og glansen. Bruk en slicker børste eller kam for å fjerne løs pels og smuss fra pelsen, og pass på å børste forsiktig for å unngå å skade huden deres. Børsting hjelper også med å fordele naturlige oljer gjennom pelsen, noe som holder pelsen myk og skinnende.

Bading: Bading bør kun gjøres når det er nødvendig, da overdreven bading kan fjerne de naturlige oljene fra pelsen deres, og føre til tørrhet og irritasjon. Bruk en sjampo og balsam som er spesielt laget for hunder, for å unngå hudirritasjon og sikre at pelsen forblir sunn og skinnende. Pass på å skylle grundig for å unngå rester av sjampo eller balsam.

Trimming: Trimming av pels er en viktig del av stellet hos denne rasen, spesielt rundt potene og ørene deres. Bruk en skarp saks eller trimmer for å trimme pelsen, og pass på å ikke klippe for nær huden deres for å unngå skader. Hvis du ikke er trygg på å trimme pelsen deres selv, kan du ta dem med til en profesjonell groomer for en ren og jevn trim.

En ganske frisk rase som lever lenge

Som små hunder flest har de ganske lang forventet levetid. Det er slettes ikke uvanlig at de lever i 12-15 år.

Likevel er det en del helseproblemer som kan ramme dem, og for denne rasen gjelder dette først og fremst kneleddsfeilen kneskålluksasjon. Noen kan også utvikle øyesykdommer, eller problemer med hoste. Enkelte opplever også hårtap.

En annen tilstand som kan ramme rasen er kryptorkisme, der en av testiklene ikke befinner seg i pungen. Hjerte- og nyreproblemer og vannhode er også eksempler på tilstander som kan oppstå.

Bruk tid på å finne en seriøs oppdretter som har fokus på helse hvis du vurderer å skaffe deg en slik hunderase.

Hva slags personlighet har en pomeranian?

Denne hunderasen er en energisk, livlig og leken rase som er svært oppmerksom og hengiven mot eieren sin. Den kan være skeptisk til fremmede og bjeffer gjerne når den føler seg truet eller usikker.

Hva slags pleie trenger en slik hund?

Denne rasen har en dobbeltpels som krever mye pleie. Pelsen bør børstes flere ganger i uken for å unngå floker, og spesiell oppmerksomhet bør gis når pelsen skiftes ut om våren og høsten. Tannpleie er også viktig for å unngå tannproblemer.

Hva slags helseproblemer er vanlige hos pomeranian?

De kan være utsatt for flere helseproblemer, som kneleddsproblemer, øyeproblemer, tannproblemer og luftveisproblemer. Enkelte kan også være født med kryptorkisme, som er en tilstand der en eller begge testiklene ikke er på plass i pungen.

Er denne rasen en egnet hund for alle?

Selv om de er en populær og søt hunderase, passer den ikke nødvendigvis for alle. De krever mye oppmerksomhet og kan få separasjonsangst hvis den blir for mye alene. Den kan også bjeffe mye, så det er viktig å trene den på å kontrollere bjeffingen.