Tegn på at hunden er døende

Tegn på at hunden er døende

Når du skaffer deg en hund tar du ikke ikke bare ansvar for dyrets liv, men også for dyrets avslutning på livet. Det er vondt og trist, men samtidig en naturlig del av livet med hund.

Tidspunktet for når hundekroppen takker for seg, avhenger blant annet av alder og helse. Noen hunder blir så gamle at de dør naturlig, mens andre må få assistanse til å avslutte livet som en konsekvens av sykdom og smerter som forringer kvaliteten på hundens liv.

Uansett hva som er årsaken, er det trist når den firbente forsvinner.

Din plikt å avgjøre når «nok er nok»

Hunder tilfører enormt mye glede og kjærlighet i livet. Derfor kan avliving være en svært vanskelig avgjørelse å ta. Men noen ganger er det nødvendig fordi hunden lider. Kanskje er hunden dårlig til beins, har mistet hørselen, synet eller har smerter. Du ser kanskje tegn på at hunden er døende, uten at du helt vet hva som er problemet. Har hunden andre symptomer så les gjerne om "hund kaster opp".

Med noen av disse helseproblemene kan hunden leve et innholdsrikt og fint liv, så det ligger ingen automatikk i at man bør avlive hvis noen av disse tilstandene oppstår. Om du ser tidlig tegn på Artrose hund så er dette noe som kan bli behandlet. Men hvis du ser at hunden din lider mesteparten av tiden, har du som eier et ansvar. Dette ansvaret handler om å gjøre slutt på lidelsene.

Har hunden flere dårlige dager enn gode dager? Har den smerter store deler av våkentiden? Virker hunden deprimert og tiltaksløs? Kanskje er dette tegn på at hunden er døende, eller at tiden nærmer seg.

Umulig å være klar

Avgjørelsen om å avslutte et liv er sannsynligvis en av de tyngste avgjørelsene du må ta i livet. Og når sant skal sies, er det egentlig umulig å være klar. Slike tunge avgjørelser kan derfor være «enkle» å utsette. Noen ganger er det kanskje helt riktig å utsette avgjørelsen også, du kjenner tross alt hunden din best.

Men hvis du innerst inne vet at det ville vært best for hunden å slippe, bør ta avgjørelsen, selv om du ikke føler deg klar.

Hvis man er usikker på om avliving er det riktige valget, er det lurest å snakke med en veterinær.

Veterinæren kan vurdere hundens helse, livssituasjon, livskvalitet og veie dette opp mot en mulig avliving. Hundeeiere vil da i samråd med veterinæren kunne ta en fornuftig avgjørelse. Noen ganger finner man ut at hunden fortsatt lever et verdig liv og at avliving ikke er det riktige. Andre ganger blir man enige om at tiden for å si farvel er kommet.

De siste timene med hunden

Å vite tidspunktet for når du skal miste et familiemedlem er utvilsomt en ganske spesiell situasjon.

I en slik situasjon handler det om å utnytte den siste tiden sammen så godt som mulig. Hvilke muligheter man har avhenger av hundens helse. En tommelfingerregel er å gjøre det hunden liker aller best, ut i fra forutsetningene den har. Eksempler på aktiviteter kan være tur og lek. La gjerne hunden få spise favorittmaten sin. Men for mange er det kanskje viktigst å kose med hunden. Masse.

Før hunden skal avlives er det ikke uvanlig at hundeeiere bekymrer seg for at hunden skal føle på frykt. Et godt tips er å oppføre seg så naturlig som mulig overfor hunden de siste timene, selv om det kan være vanskelig i praksis.

Når dagen er kommet

Selve avlivingen kan foregå hos veterinæren eller i hundens hjem. Hunden vil først bli bedøvet med et middel som fører til at hunden sovner. Når hunden er i dyp søvn, vil den få en sprøyte som iløpet av kort tid fører til at hundens hjerte slutter å slå. Ingen deler av prosessen er smertefull for hunden.

Kontakt veterinæren for å finne ut mer om hvordan prosessen foregår. Mange tilbyr for eksempel egne stillerom adskilt fra resten av klinikken, samt en egen utgang slik at man slipper å passere andre mennesker i etterkant av avlivingen.

Være med eller ikke være med?

På generelt grunnlag vil vi anbefale deg å være med på hele reisen, noe som altså innebærer at du er til stede under selve avlivingen. Samtidig er det viktig å ha respekt for hundeeiere som velger å ikke være tilstede. Å følge sitt firbente familiemedlem inn i døden er ingen enkel oppgave. Du vet best hva som er det riktige for deg.

Mange foreldre lurer på om barna i familien bør være med eller ikke. Ofte har barna i familien minst like sterke bånd til hunden som de voksne. Selv om det ikke finnes noe fasitsvar, anbefales det på generelt grunnlag at barnet får være med hvis det ønsker det selv. Det kan være gunstig for sorgprosessen å ha vært med hundens siste reise. Kanskje har også barnet seg sett tegnene på at hunden har vært døende i en lengre periode og er klar for å ta forvell med sin firbente venn.

Oppsummert

Som hundeeier er det viktig å være sitt ansvar bevisst. Om du ser tegn på at hunden er døende må du ta affære. Man må være i stand til å legge sine egne behov til side til fordel for hundens beste. Helt klar for avgjørelsen blir man trolig aldri, men å snakke grundig med en veterinær kan gjøre at man føler seg tryggere på beslutningen.

Bruk den siste tiden med hunden godt. Lek, gå turer (hvis mulig), gi den masse kos, godbiter og mat. Gi hunden en verdig avslutning.

Når du har tatt farvel, og hunden har sovnet inn, er det naturlig å sørge i lang tid etterpå. For folk som aldri har hatt en hund i familien kan dette være vanskelig å forstå. Men tillat deg å sørge og snakk gjerne mye om hunden, også med barna.

Du har mistet et familiemedlem som dere har hatt sterke bånd til, trolig i mange år. Ta vare på minnene og husk alt hunden lærte deg, både om deg selv og livet.