Labrador

Labrador Retriever

Rasen har mye til felles med sin slektning, Golden retriever. Utseendemessig er de ganske like, men spesielt én ting skiller dem: lengden på pelsen.

Mens en Golden retriever har ganske lang pels, er Labradorer korthårede. De er også noe mer energiske enn en Golden retriever.

Modnes sent

Spesielt som valper kan Labrador retrievere være viltre stabukker. Dette er ikke akkurat rasen som er kjent for å modnes raskest, så de setter pris på at du er tålmodig og ikke gir opp treningen. 

Når de først modnes blir de som oftest rolige, sindige hunder, som passer perfekt inn i en familiesituasjon. Noe egenrådighet må du likevel forvente.

De aller fleste Labradorer vil imidlertid få stor glede av å jobbe for eierne, og er derfor i utgangspunktet svært førerorienterte.

Meget allsidig – Labradoren kan brukes til det meste

Du bør også være klar over at Labradoren har et sterkt apporteringsinstinkt. De elsker å hente ting, enten det er en leke, mat eller sokkene dine. Labradorer er vannapporterende hunder, så de trives også godt i vann.

En annen viktig egenskap som kjennetegner denne rasen, er jaktinstinktet. Labradoren er nemlig svært populære jakthunder som kan brukes til flere typer jakt. Hvor mye jaktinstinkt individet har, avhenger av hvilke egenskaper oppdretterne har vektlagt.

De er uansett allsidige, og kan også brukes som redningshund, ettersøkshund, narkotikahund, førerhund, bombehund eller terapihund.

Du kan også bruke dem i hundesporter, blant annet lydighet, rallylydighet og agility.

Super turkompis

Hvis du er glad i lange turer i skogen eller på fjellet, og trenger en hund som er i stand til å trekke en pulk eller bære kløv, kan Labradoren være noe for deg. Det viktigste for disse hundene er uansett at de brukes. De må få utløp for energien og eventyrlysten deres. Så lenge disse behovene blir møtt, har Labrador retriever potensialet til å bli en perfekt turkompis.

Labradorens egenskaper har også gitt dem flere førsteplasser innen viltspor. Rasen er også godt representert innen brukshundkonkurranser, som for eksempel lydighet.

Forresten: Hvis du eksponerer Labradoren for andre dyr regelmessig, for eksempel katter, vil det ikke ta lang tid før de er vennlige mot dem. Blant Labradorer ser man sjeldent aggresjon mot andre hunder.

Hvor mye bjeffer en Labrador retriever?

Labradorer ble avlet for å være forsiktige, men sosiale hunder. Det er ikke en rase som er kjent for å være spesielt bjeffete.

Med riktig trening, for eksempel positiv forsterkning, vil du kunne få en Labrador som kun bjeffer sporadisk. Det er imidlertid forskjeller innad i rasen – noen individer vil bjeffe mer enn andre.

Men det er ikke nødvendigvis bare tradisjonell bjeffing du må forholde deg til – som mange andre raser har Labrador retrievere evnen til å ule, sukke, snorke og lage andre rare lyder.

For å redusere bjeffingen, eller få dem til å skjønne når det er greit at de bjeffer, er det viktig med konsekvent trening allerede fra de er valper.

Forholdsvis frisk rase, men kan rammes av enkelte problemer

Labrador retriever er i utgangspunktet en forholdsvis frisk rase uten veldig mange helseproblemer.

Noen sykdommer/lidelser kan likevel oppstå, slik det kan hos alle hunderaser.

De vanligste problemene som kan ramme dem, er hofteleddsdysplasi, albueleddsartrose, øreinfeksjon, ulike øyesykdommer – for eksempel PRA (Progressiv Retinal Atrofi) og allergi.

Du kan lese mer om Labradorens helse på retrieverklubben.no.

Pelsen deres krever forholdsvis lite stell, til tross for at den er tett og tykk. Du kan som oftest nøye deg med å børste gjennom pelsen et par ganger i uken. I perioder når hunden røyter mer kan det dog bli nødvendig å børste pelsen oftere.