Staffordshire bull terrier

Staffordshire bull terrier

Staffordshire bull terriere, eller «staffer» som vi også kalles, er hunder som er veldige glade i folk, og spesielt barn. Det er en av grunnene til at vi er populære familiehunder mange steder i verden.

Opprinnelig ble rasen avlet frem som kamphunder, men dagens staffer skal ikke være aggresive mot andre hunder, med mindre de blir provosert. Da vil de gamle instinktene vekkes til live.

Med riktig oppdragelse får man en vennlig «staff» som elsker kos og oppmerksomhet fra alle medlemmer i familien.

Nøkkelen til å få en lykkelig Staffordshire bull terrier

Staffordshire bull terriere har et moderat treningsbehov. Vi krever for eksempel ikke like mye aktivitet som en Border collie, men behøver likevel daglige turer og mentale prøvelser. Det holder ikke å bare rusle rundt i nabolaget et par ganger om dagen. Helst bør vi få noen ordentlige lange turer også.

Noen ganger kan imidlertid lek være like viktig som mosjon – vi er nemlig hunder som aldri blir kvitt vår barnslige tilnærming til livet. Kort sagt: vi elsker å leke, og lærer gjerne best gjennom lek. Det mange ikke er klar over, er at Staffordshire bull terrier også kan gjøre det godt i ulike hundesporter, for eksempel agility.

«The nanny dog?»

Selv om de fleste av oss liker barn svært godt, kan vi også behøve litt opplæring i hvordan vi skal oppføre oss mot dem.

Vi har en tendens til å fremstå som litt voldsomme på grunn av vår aktive fremtoning. Husk at det alltid bør være voksne i nærheten av barna når vi er tilstede.

Bjeffer sjeldent, men lager «rare» lyder

Nesten alle hunder har evnen til å bjeffe, men det er store forskjeller på omfanget. Vi, staffene, er ikke kjent for å være spesielt bjeffete hunder. Noen av oss bjeffer aldri, mens andre bjeffer kun sporadisk. Det går helt fint å la en staff være hjemme alene uten at naboene blir irritert.

Vær imidlertid klar over dette: selv om vi ikke bjeffer, er vi ikke helt lydløse. Vi har en tendens til å lage lyder som mennesker gjerne vil karakterisere som morsomme og rare. Vær forberedt på grynte/snorke-lyder.

– Starter ikke bråk, men avslutter bråk

Staffordshire bull terrier kan fungere godt sammen med andre dyr, for eksempel katter. Dette krever sosialisering, helst allerede fra valpestadiet.

Vi kan imidlertid lett la oss provosere av andre hannhunder, og en «staff» blir slett ikke stående og måpe dersom den blir angrepet. Vi vil forsvare oss med hud og hår. Vi er ikke nødvendigvis hunder du ukritisk slipper løs i en hundepark.

Som Bente Moe fra rasegruppa til Staffordshire Bullterrier uttalte til Aftenposten i 2017:

– «Staffer» starter ikke bråk, men avslutter bråk.

Lite pelsstell

Vi har relativt lite hår på kroppen og trenger derfor ikke så mye stell. Selv om du må forvente noen hår liggende her og der, røyter vi langt mindre enn mange andre raser, for eksempel en Golden Retriever eller Finsk Lapphund. Med tanke på mangel på underull i pelsen anbefales det at man bruker vanntett frakk på kalde dager og varm frakk i minusgrader.

Vær nøye når du velger oppdretter

Staffordshire bull terrier lever gjerne i 12-14 år.

Selv om de fleste av oss er friske, bør du vite at det finnes useriøse oppdrettere der ute, som bryr seg mer om profitt, og mindre om helsen vår. Dette er et resultat av at stadig flere ønsker seg Staffordshire bull terriere.

Sørg derfor for at du er grundig når du skal finne en seriøs oppdretter.

Noe å være klar over med Staffordshire bull terrier

Staffordshire Bullterrierne er robuste og sterke hunder, til tross for at vi veier relativt lite. 

Det er slett ikke umulig å trene oss opp til å trekke hundrevis av kilo.

Denne egenskapen har sammenheng med historien vår. Staffordshire bull terrier ble til i England, på starten av 1800-tallet. Der ble vi trent opp og brukt som slåsskjemper mot større dyr. Dette var en populær sport i England på denne tiden, og har bidratt til vårt noe frynsete rykte.

Kamphundinstinktet kan trigges den dag i dag dersom vi blir provosert i møte med andre hunder.

Vi er imidlertid ikke aggressive av natur, så for de aller fleste vil disse instinktene by på få problemer. For å forhindre uønsket atferd er det viktig med riktig, og nok, stimuli og aktivitet.